Hopp til hovedinnhold
Hage, balkong og utemiljø

Lag en hage på taket i borettslaget

M
ed en stor interesse for dyrking av planter til både mat og glede, har Vera Holt fått det til å spire og gro på taket i Malerhaugveien 32 B. Det er så lite som skal til, sier Vera. Hun har mange gode råd til deg som ønsker å etablere en hage på taket og til glede for alle beboere.
31. mars 2022

På Ensjø i Oslo popper nye boligblokker opp i rask rekkefølge. Utsikten fra takene på Ensjøhøyden borettslag, der Vera bor, er nydelig. Herfra kan man se både Oslofjorden og Bjørvika.

– Det er deilig med alt lys og sol på taket, sier Vera, som nok bruker taket mer enn de fleste i bydelen.

Hun peker utover alle de golde og tomme takene i Ensjøbyen.

– Det er massevis av uteplass som ikke er tatt i bruk. Tenk så mange grønne plasser man kunne hatt. Det er så lite som skal til, mener hun.

Motivasjonen hennes for å sette i gang hageprosjekt på taket, var ikke bare interesse for planter og dyrking. Bidrag til en positiv kultur i et nytt borettslag, inkludering og å få knyttet sammen byggene og beboerne i borettslaget, var viktig.

ILDSJELER: Vera Holt (t.h.) og Siren Elise Dversnes Dahle har tatt ansvar for det som gror på hvert sitt tak i Ensjøhøyden Borettslag.

Engasjerte naboer

Selv om Vera ikke bor på bakkenivå med egen hage, skaper hun mye grønt rundt seg, noe som kommer beboerne i borettslaget til gode og glede.

– Jeg er ikke noen ekspert, men ved å prøve og feile, har jeg fått mer erfaring og vet hva som passer hvor på taket. Man lærer mest av å feile og gjøre sine egne erfaringer, så ikke vær redd for å sette i gang. Du finner ut av det! sier Vera oppmuntrende.

Det første året Vera startet på jobben på taket, var det uten midler, men med stor iver. Ved å bytte frø og knoller med blant annet søstrene sine, og gjennom Facebook-grupper, finn.no og Instagram, har hun fått det til å gro på taket.

– Styret i et nytt borettslag har lite kapasitet og budsjett til å bruke på slikt, så initiativ fra beboerne er viktig, sier hun.

Etter hvert fikk hun et lite budsjett å ratte, og i år slo Oslo kommune til med en støtte på 15 000 kroner. 

I tillegg har hun fått selskap av flere grønne ildsjeler i borettslaget. Fra de andre blokkene i borettslaget har Therese Grieves og Siren Elise Dversnes Dahle tatt ansvar på hvert sitt tak på Ensjøhøyden, og styret i borettslaget har blitt med og plantet på takene. De har gitt takprosjektet navnet “Urtehøyden på Ensjø”.

Taket er et ekstrarom

 – Jeg har alltid likt å stelle planter, og tidligere har jeg holdt på i bakgården, forteller Siren Elise. Nå får hun kombinert hageinteressen, med det sosiale.

For takprosjektet har blitt et slags sosialt prosjekt for bomiljøet i Ensjøhøyden borettslag, og mange har blitt bedre kjent.

– Vi får mange positive tilbakemeldinger, og vi ser at takene blir hyppigere benyttet enn før. Her har vi fått et ekstrarom når vi får besøk av familie eller venner, sier Siren Elise.

Selv om det sosiale er viktig, er det også flere grunner til at hun og Vera vil skape engasjement rundt de grønne takene.

– Det er bra for miljøet, for bier og humler, og det er bra for drenasje og lagring av overvann, sier Siren Elise.

– Med all utbygging, kan vi ta igjen mye grønt som forsvinner på bakkenivå, opp på takene. Det kan bidra til biomangfold samtidig som man skaper en hyggelig og sosial arena for både naboer og pollinatorene, redusere plast- og matavfall samt forsyne seg med ureist mat. Vi håper å se at flere tar takene i bruk, sier Vera.

SOSIAL SONE: Hagene på taket i Ensjøhøyden Borettslag, har gjort at flere naboer har blitt kjent med hverandre.

Prøv og feil!

Hvis du nå tenker at å starte å dyrke noe på taket, er for dem som kan dette til sine grønne fingerspisser, så er Vera et eksempel på at dette kan du klare med en dæsj stå-på-vilje.

– Da vi flyttet inn i Malerhaugveien i 2020 var det litt Pippi-mentalitet: Dette har jeg aldri gjort før, så det klarer jeg helt sikkert, forteller Vera. Jeg hadde litt erfaring, men hadde aldri hatt ansvar for såing og forkulturer, hva som måtte sås når og så videre.

Hun er nysgjerrig og går all-in for å få tak i nyttige tips og råd. Både forskere og andre eksperter har blitt kontaktet. De har fått spørsmål, og de har stort sett svart.

Sjekk herdingsgraden på plantene

En av problemstillingene ved dyrking på tak, er at det er mer utsatt for sol, vær og vind enn en terrasse eller veranda som har mer ly. Det er nemlig ikke bare å så og plante hvor man finner det for godt på taket. Så her må man finne hvor de ulike vekstene trives. Det er ulike ting som spiller inn, og små forandringer kan gjøre en stor forskjell. For eksempel kan le for vinden og mer eller mindre sol/skygge spille inn for trivselen. Varme fra leilighetene under, gir uansett en fordel ved dyrking på tak.

– Det er klart det er en del utfordringer, og det er nok ikke sikkert du får til bedene på første forsøk. Det er viktig å sette seg inn i herdighetsgrader for ulike planter, så unngår du en del feilplanting. Da jeg satte meg inn i herdighetssonene, løsnet det virkelig for meg og flere planter overlevde og trivdes godt, forteller Vera.  

– Man lærer så mye av dette, blant annet om hvilke planter som trives hvor. Den største utfordringen har vært å få til plasser med skygge på taket og le for vind og mye vær, erfarer Siren Elise.

Dyrker egen mat

I de ulike bedene finnes en del spiselige vekster: Grønnkål, tomater, squash og krydderurter er bare noen av nytteplantene, men både Vera og Siren Elise opplever at mange ikke «tør» å plukke med seg grønnsaker.

– Vi prøver å pushe folk til å plukke med seg når det er modent, sier Siren Elise. Nettopp matauk og dyrking av egen mat er et stort pluss ved hele takprosjektet, mener de to damene.

– I stedet for å kjøpe en hel krydderplante, kan du hente deg en kvast med rosmarin eller timian på taket. Slikt blir det mindre matsvinn av, sier Siren Elise.

Planterester går heller ikke til spille. De gjenbrukes i selvlaget kompostregnvann for prydplanter.

– På denne måten slipper vi å bli kvitt planteavfallet og vi sparer penger på næring, tilføyer Vera.

MAT FOR BEBOERNE: Dyrking av egen mat er en viktig del av de grønne takprosjektene.

Får folk til å møtes

Nå som bedene på taket er etablert, har Vera begynt å jobbe med å få andre beboere i blokka til å engasjere seg og ta ansvar slik at takhagen blir mer selvdrevet. Hun har blant annet fått en nabo til å ta ansvar for å lage vanneplan.

– Det gjør at beboere som ikke nødvendigvis vil dyrke selv, kan bidra. Vi naboer blir nødt til å snakke sammen om vanneplaneny, noe som medfører at vi snakker med folk vi kanskje ellers ikke ville snakket med, sier Vera.

Planen nå er at naboene også bidrar og holder liv i takhagen. Fler og fler bidrar og forsyner seg, men man må være litt tålmodig.  

– Erfaringen er at jo større boligkompleks, desto mindre kjenner man folk. Prosjektene på takene gjør at folk møtes og blir kjent, og tanken er å få mer samhandling også med folk i de andre blokkene, sier Vera.

“Prosjektene på takene gjør at folk møtes og blir kjent.”

Vera Holt

Søk støtte hos Bomiljøfondet!

Ble du inspirert av damene på taket? Søk i så fall om støtte fra Bomiljøfondet i Usbl til etablering av hage på taket eller andre positive tiltak du vil gjennomføre der du bor? 

To ganger i året deler Usbl Bomiljøfondet ut midler til prosjekt som gjør borettslag og sameier til et enda triveligere sted å bo.

Selve prosjektet må gjøres av beboerne, men når det kommer til hjelp i form av midler til å opparbeide for eksempel et grønt tak for beboerne, kan man søke Usbl Bomiljøfondet om støtte.

Blant prosjektene som har fått tildelt midler tidligere, er sansehagen i Livsgnisten borettslag, solceller på tak, varmepumpeanlegg, hjelp til å lage lekeplasser og hageparseller for beboere med tanke på dyrking av blant annet grønnsaker.

 

Eksempler på bomiljøprosjekter du kan få støtte til:

  • Miljøvennlige energiløsninger.
  • Infrastruktur knyttet til lading av elbil og elsykkel.
  • Tiltak for delingsøkonomi som BUA som har deling av sportsutstyr i sameier og borettslag.
  • Prosjekt som fremmer biomangfold, slik som humlekasser.
  • Arrangementer og jubileer.
  • Opparbeidelse av uteområder og felleslokaler.
  • Lage lekeplasser.

Alle borettslag og sameier som er tilknyttet Usbl, kan søke støtte fra Bomiljøfondet. Søknadsskjema finner dere her.

Søknadsfristene er 1. mai og 1. november hvert år.

 

Inspirasjon og tips