Hopp til hovedinnhold
Hage, balkong og utemiljø

De viktige uteområdene

O
pparbeiding av gode uteområder der vi bor, bidrar til en en bedre hjemmefølelse. Landskapsarkitektur og opparbeiding av uteområdene til både eksisterende og nye borettslag og sameier, er derfor viktigere enn noen gang.
19. januar 2022

Gode uteområder gir bedre bomiljø, bokvalitet og trivsel. Det ble klart for de aller fleste da Norge stengte ned under koronapandemien da uteområdene i nabolaget og nærmiljøet ble brukt til det fulle – av alle.

Uteområder påvirker bokvaliteten

Å bygge nye boliger handler ikke bare om selve bygget menneskene skal bo i. Like viktig er området utenfor byggets vegger. I landskapsarkitektfirmaet Lark landskap er dette noe de jobber for på daglig basis.

– Forskning viser at grønne omgivelser tiltaler oss mennesker, og det har mye å si for både fysisk og mental helse. Det har kommet enda tydeligere frem under pandemien, og vi ser at grønne områder i nærområdet blir enda viktigere, sier landskapsarkitekt Karine Kvernhaug fra Lark landskap.  

Hun har skrevet en masteroppgave om hvordan kvaliteten på uterommene i boligprosjekter øker bokvaliteten.

Er du på boligjakt?

Karine Kvernhaug er landskapsarkitekt i Lark Landskap og har blant annet skrevet masteroppgave om hvordan uteromskvaliteter i boligprosjekter øker bokvaliteten.

Slik jobber landskapsarkitekten

– Landskapsarkitektens jobb er å sy sammen lappeteppet av alle krav, hensyn og estetiske kvaliteter. De beste uterommene er der alle hverdagsfunksjoner glir godt, og de estetiske kvalitetene trer frem. For å få et handlingsrom for dette, er tverrfaglig samarbeid med arkitektene fra tidlig fase i prosessen, helt essensielt.

– Forbildeprosjekter vi vet har gode uteromskvaliteter er eksempelvis de gamle hagebyene, og Torshovbebyggelsen i Oslo sentrum. Her er det godt naboskap og flotte bakgårdsarealer med mange «år på baken». 

Med dagens krav og normer til sikkerhet og godt integrert logistikk er denne typen uteområder ikke lenger mulig å prosjektere, men vi jobber for å oppnå de samme kvalitetene i nye prosjekter. Det tar i tillegg tid og kjærlighet før trær og planter vokser seg til, sier Kvernhaug.

De beste uterommene er der alle hverdagsfunksjoner glir godt, og de estetiske kvalitetene trer frem.

Karine Kvernhaug, landskapsarkitekt i Lark Landskap

Uteområdet har stor effekt

At uteområder er viktig, er noe som landskapsarkitekt i Bar Bakke, Even Reinsfelt Krogh har erfart. 

– Uteområdet er noe folk kanskje ikke tenker over, men det er bevist at det har en stor effekt på oss. Et godt uteområde har en positiv helsemessig gevinst, sier Krogh.

Landskapsarkitekt i Bar Bakke, Even Krogh

Han og kollegaene daglig jobber med å finne de beste løsningene for uteområder. Og det er ikke uten grunn at uteområdene blir prioritert i nye byggeprosjekt.

– Et godt utformet uteområde gir folk mulighet til å komme ut og møte hverandre. Det sørger for høyere bokvalitet, sier han.

Mange hensyn ved planlegging av uteområdene

Det er mange hensyn som må tas når et uteområde skal planlegges. Det handler nemlig om mer enn hvor buskene skal plantes. Blant annet stilles det krav til tilgang for utrykningskjøretøy, avfallshåndtering, universell utforming og byggteknisk forskrift (TEK17).

– En stor del av jobben er å finne gode løsninger til alle disse kravene. For eksempel skal det tilrettelegges for at stigebil kan komme til på alle balkonger. Det vil si at det kreves en plass på 7x12 meter mellom husene, uten gress eller faste konstruksjoner. Det er klart at det kan være en utfordring å få det til å bli et koselig gårdsrom, sier Krogh. 

Å løse disse utfordringene er landskapsarkitektene eksperter på. I tillegg handler mye av jobben om å dele uteområdet inn i soner. Disse er nødt til å fungere sammen, men også for alle som bruker området. 

– Noen områder er felles, mens andre er private. Så det gjelder å finne et godt skille. I noen 

soner er det lek som gjelder, mens i andre er det lagt til rette for mer avslapning, sier Krogh. 

– Det som er viktig, er å lage et oppholdsareal som passer alle grupper og aldre. Et godt uteområde skal ha stor bruksvariasjon og gi noe for alle. Hit skal du kunne komme og velge selv hvor sosialt aktiv du ønsker å være.

Nye bruksområder

Våre vaner endrer seg stadig. Det samme gjelder også for bruk av uteområder. Derfor kan ikke alltid en vinneroppskrift gjenbrukes, ifølge landskapsarkitekt Karine Kvernhaug i Lark Landskap

– For eksempel er det veldig få nye boligprosjekter hvor boligene ikke har egne balkonger eller terrasser. Det gjør at bruken av uteområdene endrer seg fordi folk heller blir sittende på sine egne balkonger. Da er vi nødt til å legge mer vekt på gode, sosiale møteplasser i fellesområdene, slik at det blir et sted der naboskapet kan yngle, sier hun. 

– Vi mener det er viktig fordi uteområdet er en sosial arena i forbindelse med hjemmet. Det skal være et sted der naboer kan møtes og slå av en prat. Et godt naboskap fører til bedre og mer stabile bomiljøer.

Taket blir tatt mer og mer i bruk som uteområdet. Blant annet i boligprosjektet i Tunkvartalet, som bygges på Lørenskog, legges det til rette for en sosial møteplass på taket.

Takterasser til felles bruk og glede

Nye boligprosjekter har også en ny dimensjon som ikke var vanlig å ta i bruk tidligere; taket. 

– Taklandskap er også en del av uteområdet. I hvert fall i en tett by ser vi at taket blir brukt mer og mer. Vi tegner tak som skal huse sosiale soner, skjermede arealer, samt håndtere overvann. Vi har tegnet både utekjøkken, aktivitetsparker og dyrkningsarealer som en del av fellesfunksjoner i flere prosjekt, forteller Kvernhaug.

På lag med naturen

En landskapsarkitekts oppgaver består også av å ta vare på og og styrke naturens rolle og funksjon, selv i en tettbygd by.

– Det handler om å ta gode valg for vegetasjon og legge til rette for et biologisk mangfold, og dyre- og insektliv.

I tillegg skal regnvannet tas hånd om.

– Vi må gjøre av vannet et sted, og åpen overvannshåndtering kan bli en estetisk ressurs i prosjektet. Når vannet ledes mot grønne arealer bidrar det til en mer robust by i møte med vær- og klimaendringer. Eksempelvis har vi i Malerhaugveien 15 på Ensjø i Oslo, planlagt for et godt bomiljø blant annet ved bruk av en rekke blågrønne løsninger på både tak og terreng. Vi gleder oss til å se dette bli realisert, som en del av et grønt løft i Ensjøbyen, sier landskapsarkitekt Kvernhaug.

Det er bevist at uteområdene påvirker oss. Derfor er det viktig å legge til rette for gode uteplasser i et nytt boligprosjekt.
Inspirasjon og tips