Usbl-medlem nr. 1

– Usbl er den gode delen av kommunisme i praksis, sier Gard B. Eidsvold. Han er Usbl-medlem nr. 1, et medlemskap han har arvet av sin far Knut Eidsvold. Han var med på å starte Ungdommens selvbyggelag i 1948 og var Usbl’s aller første medlem. Som disponent i Usbl var han med på å utvikle boligbyggelaget fra å være dugnadsdrevet til å bli en viktig boligutvikler.

– Min far var kommunist. Han jobbet hardt for å skape boliger så alle skulle få et sted å bo, også de unge. Engasjementet bygget på verdier jeg setter pris på og var et viktig initiativ i etterkrigstiden. Jeg er stolt over hva han fikk til og alle arbeidsplassene han var med på å lage, sier Gard B. Eidsvold.

Formet Usbl

Bolignøden var stor i Oslo etter krigen. Mange unge bodde trangt sammen med foreldre og søsken, selv når de var gift og i ferd med å stifte sin egen familie. Frustrasjonen var stor og boligkøene lange. 400 meldte seg inn i Ungdommens Selvbyggerlag, og først ute var Knut Eidsvold. Han skulle bli en viktig mann i Usb’s historie.

De første Usbl-boligene ble bygget på dugnad. De unge snekret, murte og reiste boliger på Kjelsås og Årvoll i Oslo. Etter hvert var Knut med på å gjøre boligbyggingen mer proff og effektiv ved blant annet å utvikle betongelementer. Det ble også jobbet med å erverve flere tomter i Oslo og omegn. Det ble starten på etableringen av Usbl som entreprenørskap, men fortsatt med tanke på en sosial utbygging av boliger.

Motstandsmann og krigsfange

Det var ikke gitt at den ufaglærte tømreren Knut Eidsvold skulle bli disponent og være med på å bygge opp Usbl. Han ble født i 1913 i en boktrykkerfamilie der arbeiderbevegelsen sto sterkt. At han ble kommunist var nesten gitt. Da krigen kom, ble fem av de i alt ni søsknene hardbarka motstandsfolk. Knut var en av dem. 

– Det ble trykket illegale aviser og far hadde ulike roller i motstandsarbeidet. Han gikk fra å ha ansvar for å skaffe biler til å hjelpe flyktninger, forteller Gard.

Krigen skulle prege Knut Eidsvold både innenpå og utvendig. Da han ble arrestert i 1944, gikk turen til beryktede Møllergata 19. Der ventet grusom tortur før turen gikk til fangeleiren Grini en februardag i 1945. Dagen før frigjøringsdagen, 7. mai, slapp han ut. Men torturistene klarte aldri å ødelegge engasjementet, viljen og kraften hos Knut Eidsvold.

– Han fortalte aldri om krigen og alt han gikk gjennom. Det var noe jeg fant ut av da jeg dykket ned i historien hans etter mange år. Det er utrolig hva han fikk til med de skadene han dro med seg etter krigen. Og jeg er stolt av at Usbl står der med sterke bein den dag i dag, sier Gard.

Mellomtittel

Gard er yngstemann i søskenflokken fra ekteskap nummer to. Begge foreldre var trofaste kommunister til sin siste dag. De hadde et sterkt politisk engasjement grunnet i troen på et annet samfunn med Sovjetunionen som forbilde, et “ønske-samfunn” som skulle bli vanskelig å forsvare. Gard skulle gjerne ha snakket mer med faren om de problematiske sidene ved sovjetkommunismen. 

– Jeg anser meg som en demokrat, og i dag forstår jeg ikke helt at de kunne velge å stå på den siden, sier han. Da statsminister Gerhardsen brøt med kommunistene i 1948, ble alle kommunister i Norge overvåket. Forfølgelsen tæret på for foreldrene helt til de døde.

– De følte seg misforstått og tråkka på, og det gjorde nok at de holdt enda mer på sitt. Jeg tror også at det var vanskelig å trekke seg, selv om det kostet mye. Min far hadde sverget sammen kamerater, og mange av dem døde under krigen. Da sitter det langt inne å si at man tok feil. Jeg synes det er veldig menneskelig, forteller Gard. 

– Jeg har fått mer respekt for faren min. Måten han klarte å mobilisere frivillighet etter krigen, er verdier det er verdt å hegne om, sier Gard. I jobben som teaterprodusent merker han at det frivillige Norge er på hell, noe som er uheldig for mange kulturarrangement Norge rundt. Betalte medvirkende erstatter tomrommet etter sviktende dugnadsånd og frivillige. Men allikevel har han klart å sette opp utendørsspelet “1022” – Retten på Eid” på selveste Eidsvoll. Det er laget ny musikk. Spelet har dansere og kor, og det har også vært arrangert sommerteater for skoler. 

– Dette er et folketeater. Det skal være jovialt og morsomt, og jeg blir glad om folk tenker at de fikk vite noe de ikke visste før de går hjem, sier Gard.

“1022 – Retten på Eid”

Skuespilleren, instruktøren og produsenten har alltid et prosjekt gående, enten det er teateroppsetninger eller roller i diverse TV-serier og filmer, sist som Vidkun Quisling. Midt oppi det hele har han i seks år jobbet med utendørsspelet “1022 – Retten på Eid” forteller en nokså ukjent historie om Olav den Hellige da han flyttet Eidsivatinget til Eidsvoll.

– Vikingkongen skjønte at for å få med seg det norske folket og spre kristne ideer og tanker, måtte de bli hørt og oppleve rettferdig behandling. Det måtte etableres et sted der saken kunne bli framlagt på rettferdig vis. Flyttingen hadde stor innflytelse på rettsvesenet og er grunnlaget for demokratiet vårt, men er en undervurdert bit av historien, sier Gard. 

Mens mange teaterstykker, film og serier tar opp universale tema som hevn og sjalusi og har tema som er uavhengig av tiden man lever i, er historien noe vi hele tiden må ta opp og se på, mener han. 

– Verdiene vi bygger samfunnet på og det norske demokratiet står sterkt i en verden der andre demokratier trues og bygges ned, slik som faren min opplevde det under andre verdenskrig, sier Gard B. Eidsvold.