Hopp til hovedinnhold
Bærekraft og miljø

Ja til delingsøkonomi - for miljøet og lommeboka!

E
nten du deler verktøykassen med naboen, eller leier en privatbolig når du drar på ferie, er dette eksempler på delingsøkonomi i praksis. Både Usbls direktør Johan Bruun og trendanalytiker Ole Petter Nyhaug ser for seg mer deling fremover.
16. desember 2020
Tekst: Marianne Heen Johnsgård | Foto: Usbl, Otto, Getty

Begrepet delingsøkonomi har for lengst funnet sin vei inn i språket og hverdagen til mange av oss. Store norske leksikon definerer begrepet som en forretningsmodell der private og bedrifter kjøper, bytter og tilbyr tjenester eller eiendeler med hverandre via en digital plattform. Boligleie gjennom Airbnb er et velkjent eksempel, og Usbl har flere delingstjenester tilgjengelig for medlemmene sine.

Kutter forbruket med delingsøkonomi

–  Å dele gir mindre forbruk og en miljøgevinst samtidig som flere får muligheter som de ellers ikke ville hatt, forklarer Johan Bruun, administrerende direktør for Usbl. Han er rask med å understreke at det for boligbyggelaget ikke er noe nytt å skulle dele på ressursene. 

– Deling og dugnad ligger godt forankret i genene til Usbl. Vi synes det er naturlig å trekke dette videre i en mer bærekraftig fremtid.

Deling og dugnad ligger godt forankret i genene til Usbl. Vi synes det er naturlig å trekke dette videre i en mer bærekraftig fremtid, sier Johan Bruun, administrerende direktør for Usbl.

Deling er bekvemmelig og bærekraftig

Ole Petter Nyhaug, trendanalytiker og partner i analysebyrået Opinion, er enig i at det å dele på ressursene langt ifra er et nytt fenomen. 

– Konseptet med å dele og leie av hverandre har jo eksistert i hundrevis av år, for eksempel i landbruket, og gjennom kooperativer og sameier. Det har blitt kalt delingsøkonomi i snart 15-20 år. Det oppsto, eller rettere sagt gjenoppsto, som et trendy fenomen under dotcom-tiden rundt årtusenskiftet, og fikk virkelig fart for omtrent 10 år siden med Airbnb, Uber og andre bytte-,leie- og deleplattformer, sier Nyhaug og legger til: 

– De siste årene har det vært litt mindre «hype» om delingsøkonomi, men til gjengjeld har konseptet blitt mer allment kjent, og folk flest har hørt om det. Mange, eller til og med de fleste, har også prøvd noen av tjenestene, sier han. 

Trendanalytikeren nevner bekvemmelighet, tilgjengelighet, fleksibilitet og bærekraft som viktige fordeler med delingsøkonomi.

 – Og i mange tilfeller pris, legger han til. 

Også Johan Bruun trekker frem det faktum at delingstjenester gir mange mennesker muligheter som de ellers ikke ville hatt råd til. 

– I Usbl kan beboere for eksempel benytte seg av BUA for deling av sport- og fritidsutstyr, og dermed blir ulike aktiviteter mer tilgjengelige. Samtidig vil vår bildelingstjeneste Otto være tilgjengelig for mange medlemmer, så en nyetablert familie kan dra på fjelltur med skiutstyr fra BUA og bil fra Otto, sier han.

På sikt er det størst potensial for å dele ressurser som er kostbare å anskaffe seg, mener Ole Petter Nyhaug, trendanalytiker og partner i analysebyrået Opinion.

Lavere terskel for å dele

Det er ingen generell grense for hva som kan deles, mener Bruun. 

– Jeg tror dette er mer individuelt. Vi ser ulikt på hva som er privat og ikke. Det er gjerne utstyr man ikke er avhengig av hver dag som egner seg å dele, for eksempel verktøy, tilhenger, ulike transportmidler og sportsutstyr. Måten vi ser på delingstjenester har endret seg i løpet av de siste årene. For noen år siden var det uvanlig å dele biler og sykler, mens det i dag er forventet at det er tilgjengelig, spesielt i sentrale strøk. Vi ser, gjennom vår bildelingstjeneste, at bruken tar seg veldig opp. Når det gjelder andre delingstjenester ser vi også en utvikling, nemlig at terskelen for å dele er lavere. Den generelle tendensen i samfunnet til å ville leve mer miljøvennlig og bærekraftig gjenspeiles også hos våre medlemmer, sier Usbl-direktøren.

Yngre folk i byene vil dele mer

Ole Petter Nyhaug forteller at voksne og folk i distriktene er mer opptatt av å eie ting, mens de yngre og folk i byene er mer åpne for å dele.

 – Disse forskjellene har jo åpenbart både praktiske og økonomiske forklaringer. Men generelt er det på sikt størst potensial for å dele ressurser som er kostbare å anskaffe seg, enten fordi det er dyrt, som bil, båt eller parkeringsplass; fordi man bruker det sjelden, det være seg spesialverktøy eller et gourmetkjøkken med plass til 12; eller fordi det er vanskelig å få tak i – som en parsellhageflekk eller takterrasse, sier Opinion-analytikeren. Han forventer seg mer av denne typen deling fremover.

– Derimot er ting som er billige, ting som brukes ofte, eller ting som er sterkt identitetsskapende for den enkelte, mindre egnet til å dele, sier han.

Mindre boliger - mer fellesareal

I et større perspektiv kan delingsøkonomi ses i sammenheng med at vi i økende grad bor på færre kvadratmeter, men disponerer mer plass gjennom fellesarealer. Særlig er dette en tendens som kommer fremover, mener Nyhaug. 

- Det tror jeg vi ser på sikt. I visse grupper ser vi en utvikling mot at man ønsker å bo annerledes: Dele ressurser for å få tilgang til ting som normalt ville være utenfor rekkevidde. Som takterrasse, vaskeri, gjesterom, gjestekjøkken, verktøy, bil og lignende. Det er ikke spesielt utbredt ennå, men stadig flere er åpne for tanken, og jeg tror dette vil øke i omfang. Det drives frem av to grupper: De unge som kommer inn i et dyrt boligmarked og dermed må kompromisse for å få tilgang til «drømmefasilitetene», og de moderne godt voksne som ønsker et enklere liv med alle fasiliteter når barna flytter hjemmefra, sier trendanalytikeren.

Lever enklere og mer bærekraftig

– Det er også en generell, utbredt trend om å leve enklere, mer i balanse, ha færre ting, fokusere på det som er viktig i livet. Mer opplevelser og verdier, færre ting. For mange handler det også om bærekraft og miljø, selv om det for de fleste først og fremst handler om balanse, og for noen om økonomi, sier Nyhaug. 

Usbl ser denne trenden spesielt i byene. 

– Her bor vi stadig tettere. Ønsket om smarte løsninger på liten plass, kombinert med et økt miljøfokus, gjør at delingstjenester blir mer og mer aktuelt. Usbl har alltid hatt fokus på å skape gode fellesarealer som deles av beboerne, og dette fokuset blir bare mer forsterket med nye former for utearealer, selvdyrking og så videre, sier Johan Bruun.

Delingsøkonomi er godt for miljø og lommebok

Direktøren i Usbl er opptatt av hvordan miljøaspektet påvirker Usbl’s planer fremover. 

– Å dele på ressurser innebærer at vi unngår unødvendig produksjon. Det tjener både miljøet og lommeboken til hver enkelt på. For oss som boligbyggelag betyr det at vi kan tenke mer arealeffektiv utnyttelse av boligene og fellesarealene. Dette er i aller høyeste grad en bærekraftig utvikling, understreker direktøren, og forteller at selv om Usbl’s boligbygging også tidligere har hatt fokus på deling av felles ressurser og ansvar, ønsker boligbyggelaget nå i enda større grad å legge til rette for enklere deling generelt. 

–  Vi ser på hvordan vi kan knytte til oss næringslivet i enda større grad der våre medlemmer og boligeiere bor, slik at man enklere kan tilby ulike tjenester til hjemmet, rimeligere matleveranser og så videre. 

– Servicesenteret vi har bygget opp i Bjørvika i Oslo er et godt eksempel på dette. Her har vi en rekke tjenester vi tilbyr til beboerne der gjennom et enkelt digitalt grensesnitt. Her har vi knyttet sammen beboerne og bygulvet for øvrig, slik at restaurantene for eksempel kan tilby dagens rett til rabattert pris. Da får man brukt overskuddsmat på en god måte til beste for både miljøet og lommeboken til hver enkelt. Dette er tjenester vi har tro på at bare vil bli mer og mer aktuelt, sier Johan Bruun.

To delingstjenester hos Usbl

OTTO er en mobilitetstjeneste som gir Usbls medlemmer tilgang til biler gjennom en app. På sikt skal det også gå an å leie elsykler og elsparkesykler. Tjenesten er utviklet i samarbeid med Bertel O. Steen AS, som en spennende og fremtidsrettet transportløsning. Usbl-medlemmer får fem prosent bonus på tjenesten.

BUA er en ideell organisasjon som gjør det enklere å dele utstyr til sport og friluftsliv. I samarbeid med BUA har Usbl utviklet konseptet “BUA i borettslag og sameier” hvor man kan dele utstyr mellom beboerne i borettslaget. Usbl har sammen med BUA ambisjon om å etablere dette i flere borettslag framover.

 

Med Otto har du gleden over alle fordelene med å ha din egen elsykkel, elsparkesykkel eller bil, men ikke byrden av å faktisk eie en.
Tilbake til oversikten