Hopp til hovedinnhold
Oppussing
Med lidenskap for gjenbruk og patina
H
us og leiligheter er som mennesker. Det er mye mer fascinerende med de som faktisk har “levd et liv”. Du opplever sjarmen når du kommer innpå dem, sier Beate Skorstad. Bli med hjem til den fargeglade trønderen.
Estimert lesetid: ca. minutt(er)
28. april 2021
Tekst: Knut Christian Moeng | Foto: Marianne Lind / Lindphoto.no
Hvem: Beate Skorstad (50), matpedagog i barnehage. Uhelbredelig estetiker, som står på barrikadene for gjenbruk. Har totalrenovert en gammel leilighet i Christian Kroghs Gate på Grünerløkka i Oslo. Hennes fjerde Usbl-leilighet i hovedstaden, siden hun emigrerte fra Trøndelag i 1996.

– Feilfritt og pent, det er ikke helt meg. Et tregulv helt uten merker og riper er jo mye mer kjedelig enn et hvor mennesker har tråkket og gått i 100 år. Og at en dørstokk er litt skakk og skeiv er jo bare vakkert, bedyrer Beate Skorstad (50). 

Et steinkast fra, og med utsikt over Oslos hovedpulsåre, Akerselven, har hun funnet sin oase. Den sjette i indre øst. Og den fjerde med Usbl-adresse. 

– Jeg hadde sett meg ut denne gården for mange, mange år siden. Jeg var på nippet til å gå på visning her da det var en leilighet til salgs for rundt ti år siden. Jeg har alltid vært fascinert av dette området. Bygården ligger rett ved siden av elva, leilighetene har store rom og det er stille og rolig her, forteller hun.

Gull som ikke glitrer

Beate er en som ser muligheter, og ikke begrensninger. Også når det kommer til boligmarkedet. Hun kjøper bare gamle leiligheter. Både for å å kunne få det akkurat slik hun vil ha det, men også med tanke på verdiøkning. 

– Leiligheten så i utgangspunktet helt grusom ut. Den var så shabby. Så uelsket. Men jeg så et stort potensiale for noe skikkelig fint. Den trengte bare litt kjærlighet. Og det har den fått. Jeg har revet ut alt. Alt av tak, vegger og gulv, slik at jeg fikk fram stammen i huset. For her var det laminat på gulvet, det var plater med glassfiberstrie på veggene, det var mindre pene plater i taket. Jeg har byttet alt av lister, både på gulv, i tak og over alt. I tillegg måtte alt av det elektriske byttes ut. Jeg var totalt strømløs her i den første tiden, ler hun hjertelig.

Frem fra glemselen

De gamle 1800-tallsgårdene i Oslo skjuler ofte skatter for de med sans for det gamle og det tradisjonelle. Sånne som Beate. 

– Nå har jeg har fått frem de gamle gulvene og panelet på veggene. Jeg har lagt ny gips i taket, og siden det var ganske lytt, har jeg har isolert med miljøvennlige og lyddempende plater. Videre har jeg åpnet opp mellom stue og kjøkken, satt inn noen gamle fløydører, flyttet kjøkkenet, som i utgangspunkt var bittelite, og selvfølgelig satt inn nytt kjøkken. Det er rett og slett ingenting igjen av det som var. Men nå er jeg storfornøyd. Jeg har fått det akkurat slik som jeg ville ha det. Og med et stort kjøkken med plass til mange gjester som hjertet i leiligheten, smiler hun fornøyd.

Bo bra mentalt

Beates lidenskap for hvordan hun har det rundt seg, beror på mer enn en over gjennomsnittet interesse for bolig og interiør.

– For meg så er det kjempeviktig å bo et sted som på en måte snakker til meg. Jeg begynte veldig tidlig å bry meg om hvordan jeg hadde det hjemme, fordi jeg merker hvor stor innvirkning det har på meg. På livet mitt og på psyken min. Hvordan jeg har det som menneske, har en stor sammenheng med hvordan jeg har det hjemme. Jeg er kanskje ikke verdens mest ryddige person, men jeg merker jo at jeg har det aller best med meg selv og kjenner en ro, når alt er ryddig, pent og rent rundt meg, forklarer hun.

Et sted hvor folk bryr seg

Oslo Øst har opp igjennom historien vært et sted hvor de rike og berømte har holdt seg langt unna, og overlatt området til arbeiderklassen og subkulturer. Det fascinerer, mer enn plager Beate. 

– Noen vil kanskje kalle det et litt belastet område, akkurat nede ved elven, men det merker jeg ingenting til i dagliglivet. Vi er et lite borettslag med bare åtte leiligheter i gården her, og det er bare hyggelige folk. Her er det veldig trivelige naboer, og utrolig godt naboskap. Her hjelper vi og bryr oss om hverandre. Og det synes jeg har vært gjennomgående i alle bygårdene i Oslo Øst hvor jeg har bodd, forteller trønderen.

Genistrek: Beate hadde en drøm om trevegger, men da alt var strippet for tapet, viste det seg at veggene var malt i dyp plommerødt. Men gode råd trenger ikke alltid være dyre. Med en snartenkt kompis på laget snudde hun i stedet bordene ett og ett, og fikk frem baksiden av panelet. De andre veggene er malt i Oval Room Blue fra Farrow & Ball og tapet er Jungle Fever fra Familietapeter.no.

Med fokus på miljø

Vi lever i en verden med høyt forbruk, og hvor bruk og kast er mer en regel enn unntaket. Det plager Beate. 

Miljøaspektet er veldig viktig for meg. Jeg tenker at det er fryktelig mye sløsing rundt oss. Og spesielt for oss som er opptatt av interiør. Det kommer jo nye trender hele tiden, og vi kan ikke kaste oss på alle disse. Bytte ut alt inventar, kjøkken, møbler - det går rett og slett ikke an. Vi kan ikke holde på sånn.

Hun er klar over at hun ikke alene kan redde kloden, men tenker at alle monner drar. Finn.no er hyppig brukt. 

– For meg er det de små grep som blir viktige. Da jeg skulle skifte ut gulvet på gjesterommet, valgte jeg å kjøpe et brukt gulv på Finn.no. Og det er jo ikke de store pengene å spare på å benytte brukt på et rom på 5-6 kvadratmeter, men da bidrar du til litt mindre sløsing. Og det er viktig.

Miljøaspektet er veldig viktig for meg. Jeg tenker at det er fryktelig mye sløsing rundt oss. Og spesielt for oss som er opptatt av interiør.

Beate Skorstad
Drømmekjøkken: Med et lekkert, stort og moderne hvitt kjøkken i kombinasjon med et vintage cafébord fra Tsjekkia, kosekrok med puter og pledd, dansk skap fra Lauritz.com og kurvstol fra Finn.no, har Beate og Tuva endelig fått drømmekjøkkenet de ønsket seg.
Gjesterom: Det gamle kjøkkenet ble gjesterom. – Her har jeg fått fram den gamle murveggen og bevart den malte treveggen i det gamle kjøkkenet. En vegg med en god del spor og sår, men fargen er helt nydelig synes jeg. Gode minner fra gamle dager, forteller Beate.

Grepa dame

Beate er ikke redd for å bidra til grovarbeidet selv. Hun beskriver seg selv som handy medium, men det heller nok mot å være en underdrivelse. 

– Jeg får ting gjort, men jeg er kanskje ikke så veldig nøye. Og jeg tar gjerne grovarbeidet selv. Jeg har hakket opp flisegulv blant annet. Det er jo ting som bare må gjøres. Du trenger liksom ikke være noe flink. Og jeg maler og pusser vinduskarmer. Men jeg er nok ikke en feinschmecker. Jeg har fokus på å få det gjort. Om det ikke er spotless sånn på nært hold, lever jeg helt fint med, innrømmer Beate.

Tør litt mer

Beates filosofi er at det ikke er så farlig å prøve seg litt frem. Hvor galt kan det gå? Det er få ting som kan gå skikkelig galt i hennes verden. 

– Ta bare det å tapetsere. Det er så lett. Jeg har inntrykk av at mange har fått det for seg at det skal være så vanskelig. Det er absolutt ikke tilfelle. Og det å male vegger. Skifte litt farger. Det er noe alle kan få til. Min filosofi er vel at dersom alt skal være så fint gjort, så riktig, pent og perfekt, da legger man liste for høyt. Det viktigste er at fargen er fin og at stem

Elsker interiør

Beate har egen instagramkonto, @beaterior, hvor du kan følge hennes stadige endringer i hjemmet. Snart er det duket for ny farge på kjøkkeninnredningen.

Inspirasjon og tips