Når noe uventet skjer: Hva er styrets rolle?

Styret er boligselskapets ledelse

Når en alvorlig hendelse oppstår, er det styret som må handle på vegne av fellesskapet. Det betyr ikke at styret skal løse alt alene, men noen må koordinere informasjon, ta nødvendige beslutninger og sørge for at riktige aktører kobles inn. 

Styret skal ivareta boligselskapets interesser og samtidig balansere hensynet til den enkelte beboer og fellesskapet. 

Styret står ikke alene 

Mange styremedlemmer opplever at ansvaret føles stort når noe alvorlig skjer. Heldigvis finnes det mange som kan bistå. Avhengig av situasjonen kan nødetatene, kommunen, forsikringsselskapet, entreprenører, tekniske rådgivere og Usbl som forretningsfører bidra med støtte og faglige råd. 

Styrets viktigste oppgave er ofte å sørge for at riktige personer blir involvert så tidlig som mulig. 

Når noe skjer: Start med det viktigste 

Ved brann, vannskader, ras eller andre alvorlige hendelser er de første oppgavene ofte de samme: 

• Sørg for liv og helse først. Er mennesker i fare, ring 110 (brann), 112 (politi) eller 113 (medisinsk nødhjelp). 

• Begrens skadene. Når det er trygt, kan for eksempel stengt vanntilførsel eller tildekking hindre at skadene blir større. 

• Skaff oversikt. Hva har skjedd? Hvem er berørt? Hvor stort er skadeomfanget? 

• Informer. Beboerne trenger informasjon, selv om ikke alle svarene er på plass. Er internett og mobilnett nede, kan oppslagstavlen eller et skriv i postkassen være det som når frem. 

• Meld fra og dokumenter. Kontakt forsikringsselskapet så raskt som mulig. Notater, bilder og en logg over beslutninger kan bli viktige i forsikringsoppgjøret og den videre oppfølgingen. 

God drift er også beredskap

Mange av de viktigste beredskapstiltakene skjer lenge før noe oppstår. Regelmessig vedlikehold, gode HMS-rutiner, kontroll av bygninger og tekniske anlegg, langsiktige vedlikeholdsplaner og sunn økonomi reduserer risikoen for alvorlige hendelser. Det samme gjør tydelige regler for bruk av fellesarealer, oppbevaring av gjenstander og brannsikkerhet. 

Godt styrearbeid er ofte den beste beredskapen. 

Egenberedskap er en del av bildet 

De siste årene har mange blitt mer opptatt av egenberedskap. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) anbefaler at husstander bør kunne klare seg selv i minst én uke hvis viktige tjenester blir utilgjengelige. 

For styret handler ikke dette om å bygge opp beredskapslager på vegne av beboerne, men om å skape bevissthet og oppfordre beboerne til å være forberedt. Når flere beboere er rustet til å håndtere strømbrudd, bortfall av vann eller andre utfordringer, blir også boligselskapet som helhet mer robust. 

DSB har laget en egen veileder om egenberedskap for borettslag (PDF) som styret kan bruke i dette arbeidet. 

Fellesskapet er en styrke

Et borettslag eller sameie har én stor fordel: Folk bor sammen. I krevende situasjoner kan gode naboer være minst like viktige som godt utstyr. 

Derfor er fellesskap også en form for beredskap. Styret kan bidra ved å legge til rette for møteplasser, god informasjon og et bomiljø der naboene kjenner hverandre. Et godt naboskap bygges før krisen oppstår.