Dugnad i borettslag og sameier
Mange borettslag og sameier arrangerer en eller flere dugnader i året. Det gjøres først og fremst for å vedlikeholde fellesarealer, samtidig som det er betydelig billigere å gjennomføre gjennom dugnadsarbeid, sammenlignet med prisen ved å sette det bort til eksterne aktører.
Dugnad kan i tillegg være en sosial arena for eierne å bli kjent med hverandre. Dugnadsordningen fungerer fint for borettslag og sameier der alle deltar. Dessverre ser vi at dugnad også kan skape konflikt i de borettslagene og sameiene der det er mange som ikke har mulighet eller ønsker å delta på denne. Det kan derfor være fint å være litt kjent med reglene tilknyttet dugnadene.
Ingen plikt til å delta på dugnad
Dugnad er en frivillig ordning. Det foreligger ikke hjemmel i lovverket til å pålegge dugnadsplikt for eiere i borettslag eller sameier. Det er videre ikke en plikt som lovlig kan pålegges gjennom vedtekter. Manglende oppmøte på dugnad er dermed heller ikke å anse som mislighold av andelseiers plikter overfor boligselskapet. I og med at det ikke foreligger en dugnadsplikt i borettslag og sameier, kan beboere som ikke møter opp heller ikke ilegges sanksjon i form av bot eller dugnadsgebyr.
Virkemidler som kan oppfordre til dugnadsdeltakelse
Styret har ansvaret for vedlikehold av fellesarealer i borettslaget eller sameiet, og kan velge om arbeidet skal utføres av en ekstern aktør eller gjennom dugnad.