Hopp til hovedinnhold
Bli medlem

5 gode grunner til å bli med på dugnad i borettslaget

Det er mange gode grunner til å bli med på vårens dugnad i borettslaget og sameiet, også for deg personlig. Her er fem av dem.

Dugnad er en viktig aktivitet i borettslag og sameier.

I Usbl er begrepet dugnad godt forankret i historien til boligbyggelaget. De første boligprosjektene i Oslo etter krigen, ble oppført nettopp på dugnad hvor medlemmene bidro.

I dag er dugnad i mange borettslag og sameier med på å skape et godt bomiljø med vedlikeholdte fellesarealer. Den felles innsatsen teller også økonomisk for alle beboerne.

1. Dugnad sparer deg for ekstra utgifter

Det er ikke dugnadsplikt i borettslag og sameier, og du kan ikke straffes dersom du ikke deltar i dugnaden i fellesarealene. Men når du som er andelseier i borettslaget eller sameiet, deltar på felles dugnad, sparer borettslaget eller sameiet penger på tjenester som ellers måtte blitt kjøpt. Og da slipper også du økte utgifter med økte felleskostnader hver måned på grunn av innkjøpt hjelp.

Rydding av fellesarealene, rengjøring, plukking av søppel, beplantning, sette i stand lekeplassen og maling er noe de aller fleste kan bidra med. Større oppussingsprosjekt bør settes ut til profesjonelle aktører og håndverkere. Også ved omfattende reparasjoner eller håndtering av farlig avfall, bør det kjøpes tjenester fra kvalifiserte aktører.

Ifølge borettslagsloven for borettslagene og eierseksjonsloven for sameiene, har du som andelseier ansvaret for å vedlikeholde boenheten din innvendig. Lovene slår også fast at borettslaget og sameiet har en plikt og et ansvar for vedlikehold av bygninger og fellesarealer. 

Reparasjon av fasader og andre store vedlikeholdsprosjekt, må settes bort til profesjonelle aktører og håndverkere, men de mindre oppgavene som kan gjøres av de fleste beboerne, er det hensiktsmessig og økonomisk å gjøre på dugnad. 

Dersom borettslaget eller sameiet ikke får med beboerne på dugnad, må det leies arbeidskraft for å utføre det lovpålagte vedlikeholdet, noe som vil koste beboerne unødvendig ekstra.

2. Du får et bedre forhold til naboene

Selv om du ikke kan straffes for å ikke delta på dugnad, blir du kanskje ikke så populær hos naboer og beboere i borettslaget eller sameiet som legger ned en innsats for at også du skal ha et hyggelig bomiljø.

Styret i borettslaget eller sameiet ditt kan altså ikke pålegge deg å bli med på dugnad, gi deg gebyr for ikke å stille opp på dugnaden eller straffe deg på andre måter. Dugnad er med andre ord frivillig. Man må også huske på at ikke alle kan delta på dugnad av ulike årsaker.

Allikevel: Dersom det er et problem at man ikke får nok folk på dugnaden til å gjennomføre det pålagte vedlikeholdet av fellesarealene, vil utgiftene dukke opp i felleskostnadene som alle i borettslaget må betale. 

Andre oppgaver utenom dugnaden kan være fastsatt i vedtekter for borettslaget og høre til husordensreglene, for eksempel trappevask, gressklipping og snømåking. Gjør man ikke oppgavene som inngår i husordensreglene, blir det regnet som mislighold.

3. Du kan belønnes for innsats i dugnaden

Sliter borettslaget eller sameiet med å få folk til å stille opp på vårdugnaden, kan man faktisk ha en ordning som kan gjøre det mer attraktivt for flere å stille opp. For selv om ikke man ikke kan pålegges å delta på dugnad, eller å straffes for å ikke bidra i arbeidet, kan borettslagene og sameiene belønne beboerne som faktisk bidrar til fellesskapet. 

Domstolene har nemlig godkjent følgende: 

Borettslaget eller sameiet kan sette opp felleskostnadene med innlagte kostnader for innkjøpte tjenester til vedlikehold av fellesarealene. Så inviteres andelseierne som vanlig til den frivillige dugnaden. De som deltar får så en reduksjon i felleskostnadene som står til arbeidet som sparer utgiftene i borettslaget eller sameiet. Det blir altså en tilbakebetaling for oppmøte.

Det anbefales at størrelsen på reduksjonen i felleskostnadene er satt på forhånd, for eksempel gjennom vedtak i borettslagets generalforsamling eller sameiets årsmøte, slik som  «timebetaling», eller for hver oppgave som er utført. 

4. Din innsats er mye verdt og blir verdsatt

Det er lettere å bli kjent når man samarbeider og jobber for et felles gode: Et godt bomiljø for barn og voksne. Og da er velstelte og godt vedlikeholdte fellesarealer nødvendig. 

Maling av gjerder, kosting av asfalten, vask av utemøbler og plukking av søppel kan de aller fleste bidra med, også barna.

Og har du gode praktiske evner og interesser som for eksempel å snekre og plante, kan det gi stor glede og nytte for alle de andre i borettslaget eller sameiet ditt. 

Har du grønne fingre? Kanskje du kan hjelpe til med å lage bievennlige blomsterbed og/eller kjøkkenhage for sameiet eller borettslaget.

Liker du å snekre og lage ting selv? Hva med å lage blomsterkasser og kanskje en pergola over benker og bord? Både erfarne og mindre erfarne med plank, sag, skruer og spikre kan også lage for eksempel leskur for sykler, sandkasse for barna, huskestativ, sittebenker og bord til utendørs bruk. Bruk det du og naboene kan til prosjekter som gjør at folk i sameiet eller  borettslaget vil bruke fellesområdene aktivt. 

Og noen kan være ansvarlig for påfyll i pausene, som en vaffel, en kaffekopp eller et glass saft.

Tips! Det kan være lurt om oppgavene er satt opp på forhånd og at folk kan melde seg på i ulike grupper for ulike dugnadsprosjekt. 

5. Felles innsats gir et bedre bomiljø for alle

Når alle har gjort et stykke arbeid for å få det fint, tenker man seg en gang til før man slenger søppel og sneiper rundt seg, tramper i blomsterbed og lar uteområdet forfalle. Dugnader får rett og slett folk til å bry seg om og ta vare på fellesområder og nærmiljøet. 

Og mennesker man har blitt litt kjent med, er lettere å ta vare på. Det forebygger konflikter og integrerer folk i bomiljøet.

Samle alle dugnadsdeltakerne til en aldri så liten fest etter at jobben er gjort. Litt vafler, grillfest, kaffe, kaker og brus og en prat med noen du kanskje aldri har snakket med før, gjør ekstra godt for samholdet. 

Det går også an å gjøre tøyinnsamling til en del av dugnaden i sameiet eller borettslaget. Usbl samarbeider med Røde Kors om innsamling av klær og tekstiler. Styret kan bestille poser fra Røde Kors før dugnaden som man kan ha gjenbrukbare og rene klær og tekstiler i. Du får ryddet opp i skuffer, skap og boder samtidig som du bidrar til miljøet og inntekter til Røde Kors’ viktige arbeid. 

Med gode opplevelser på vårens dugnad, kan ryktene om hyggelig stemning og folk gjøre at flere stiller opp til høsten eller neste vårdugnad.

Miljøtiltak der du bor – søk Bomiljøfondet om bidrag

Har borettslaget eller sameiet ditt søkt om midler fra Bomiljøfondet

I mange år har Usbl vært opptatt av at bomiljøene i borettslag og sameier tilknyttet boligbyggelaget. I den viktige jobben med et godt bomiljø, har Usbl i en årrekke bevilget penger til mange gode prosjekt som gjør at beboere trives i fellesområdene.

De kan for eksempel være tilskudd til trygge lekeplasser, ladeordninger for biler og sykler, anlegging av kjøkkenhage, besøk av birøkter og anlegging av bievennlige blomsterbed, arrangementer og sosiale tilstelninger, opparbeidelse av uteområder, tiltak for delingsøkonomi og mye, mye mer. 

Tiltak som er miljøvennlige og som gir et bærekraftig bomiljø, er et stort pluss for søknaden. Det er to faste søknadsfrister årlig: 1. mai og 1. november.

Du kan lese mer om Bomiljøfondet i Usbl her.

Kilder: jusstorget.no, nbbl.no, huseierne.no

Kan dugnaden gjennomføres under korona?

Denne våren er det ikke så enkelt å gjennomføre en dugnad i sameiet eller borettslaget på vanlig vis.  

Vi kan ikke stå tett i tett med naboene, for avstandsregelen i disse koronatider må overholdes i lang tid fremover. Men det finnes enkle tiltak som gjør at dugnaden kan gjennomføres, for eksempel:

  • Styret lager lister med oppgavene som skal gjøres. Beboerne melder seg på de ulike oppgavene. Har borettslaget eller sameiet en egen Facebook-side, kan oppgavene legges ut som en avstemning der. 
  • Gruppene bør være på kun noen få slik at avstanden mellom folk kan opprettholdes. 
  • Det kan settes opp ulike dager for ulike oppgaver slik at ikke alle er på dugnad samtidig. 
  • Håndtak på redskap rengjøres etter bruk. Benytt gjerne hansker når du arbeider. 

Kilde: nbbl.no